Hagesang

I innlegget nedenfor gjenga jeg mitt nokså frustrerende forsøk på å kommunisere med Aschehoug. Som man kan se av kommentarene, endte det lykkelig, det vil si med at Linnestås redaktør tok kontakt med meg, og to dager etter hadde jeg boka i posten. Siden boka heter Hagesang og jeg som hageeier selvfølgelig er nokså opptatt av hagen akkurat i disse tider, fotograferte jeg den like godt i drivhuset.

Jeg har ikke begynt å lese den ennå, for først må jeg bli ferdig med Graham Greenes Slutten på leken. Men det nærmer seg slutten på boken (sorry, det var ikke meningen å prøve å være morsom), og da vil jeg straks gå i gang med Hagesang.

Formodentlig vil jeg også få samlet meg til å få sagt noe om mine erfaringer med Greene så langt. Problemet har bare vært at jeg har hatt et par stygge tilfeller av bloggevegring den siste tiden. Om det er helt overstått nå, vet jeg ikke, men jeg kan jo håpe.

Jeg tar like godt med et par hagebilder til, her fra den japanske hagen min, med nyinnkjøpt benk i akasietre fra Jula. Det er mange uker siden jeg først så denne benken hos Jula, og da jeg nå endelig fikk somlet meg til å kjøpe den, var den nedsatt til omtrent halv pris.

Et blikk inn i en annen del av den japanske hagen. Hostaen er på vei opp og vil snart flankere adgangen til grushagen. Det røde treet i bakgrunnen, en japansk lønn av et eller annet slag, danner et fint fargeinnslag.

Et blikk inn i drivhuset til slutt. Disse hagebildene har ingenting med bøker å gjøre, men vi kan jo tenke på salige Cicero, som sa at den som har en hage og en boksamling, mangler intet. Og jeg har altså begge deler. Jeg er heldig.