Døde levende forfattere

Hvordan blir man oppmerksom på en forfatter? spurte jeg i innlegget nedenfor. På så mange måter, selvsagt, men det virker som om det å dø er en ganske effektiv måte å fange i hvert fall min oppmerksomhet på. I november 2007 ble jeg for eksempel gjort oppmerksom på en av Ungarns mest kjente forfattere, Magda Szabó (omtalt i DETTE og flere andre innlegg) da hun døde, en for meg inntil da totalt ukjent forfatter som jeg ikke engang hadde hørt navnet på. For kort tid siden var det Stig Sæterbakken, og nå i disse dager er det den polske poeten og nobelpristageren Wislawa Szymborska (bildet), som jeg riktignok har hørt om, siden hun er nobelpristager, men som jeg aldri har festet meg ved. Tanken på å lese henne har aldri falt meg inn, ikke før nå da hun er død og jeg leser om henne i Aftenposten i dag, og ser blant annet at kronprinsesse Mette-Marit valgte et dikt av Szymborska som bursdagshilsen til datterens åtteårsdag nylig. Det er ikke det som gir meg lyst til å lese Szymborska, men gjengitte strofer som "og uten stans fortsette med ikke å vite noe viktig" og ikke minst den aforistiske "mennesker er ulike som to dråper vann". Én bok av Szymborska finnes oversatt til norsk, den har jeg ikke, men hun er også en av de omtalte forfatterne i Jan Erik Volds Storytellers, som jeg har. Nå skal jeg lese henne og lese om henne. Fred over hennes minne. En anerkjent forfatter går aldri ubemerket ut av verden. Det være seg en Magda Szabó, en Stig Sæterbakken eller en Wislawa Szymborska. De bare fortsetter å gi og gi så lenge det finnes noen som vil lese dem, og det kan det jo gjøre i generasjoner fremover. For en praktfull måte å bli husket på - å bli lest!