aroundbooks

aroundbooks

30. januar 2017

He, he ...

Jeg har fortsatt ikke lest en bok på skjerm, men jeg har ingen sterke mening om andres valg av boklig medium.Jeg har prøvd lydbøker, men det blir også helt feil for meg. Fortellerstemmens tolkning ødelegger - når jeg leser på papir, er det min tolkning som gjelder. Egentlig litt rart, for fra barndommen er opplesninger noe av det jeg husker best fra radioen. Olafr Havrevolds lesing av Hamsun, for eksempel. Han hadde en meget markant, nærmest suggererende stemme, men evnet samtidig å bringe tilhøreren inn i teksten. Jeg synes dagens opplesere tolker teksten for mye.

28. januar 2017

Bøker i kunsten - Michael Sowa

Michael Sowa (1945-) Tysk maler og illustratør, kjent for sine absurde motiver, som regel med dyr. Kan av og til minne om Magritte. Nedenfor forsiden på en av Sowas bøker. Sowa har så vidt jeg vet ingen nettside, men FB-siden hans er HER.


Bare en liten påminnelse ...


27. januar 2017

Odysseen

Som sagt, så gjort (jfr. innlegget nedenfor). I går tok jeg Odysseen ut av hylla og gjorde meg klar til å lese. Dvs, først leste jeg Wikipedia-artikkelen om Odysseen. Det viser seg at Odysseen finnes i tre oversettelser på norsk, av Garborg, Østbye og Pollestad. Av disse er det vel filologen og skolemannen P. Østbyes oversettelse de fleste har forholdt seg til. Østbye oversatte en lang rekke klassiske verker, HER er Wikipedia-artikkelen om ham. Og det er den jeg har i hylla. Språket er mildt sagt alderdommelig for en nåtidig leser, og jeg skjønte straks hvorfor jeg hittil bare har gjort forsøk på å lese dette verket. Men så hadde jeg i bakhodet (eller bokhodet!) at det fantes en nyere oversettelse, og ganske riktig, det er Kjell Aril Pollestads Sangen om Odyssevs. Pollestad er katolsk prest, medlem av dominikanerordenen, og kjent for sin språkbegavelse og filologiske kunnskaper. HER er WIkipedia-artikkelen om ham.
Pollestad har gjort det grepet at han har gått bort fra den klassiske verseformen og fortalt historien på moderne prosa. Dette grepet drøftes i DENNE anmeldelsen i Dagbladet. Ifølge anmelderen taper denne oversettelsen i poesi det den vinner i lettlesthet.
Jeg tror dette med lettlesthet, altså at teksten er tilgjengelig, at jeg slipper å tenke over hver setning for å finne ut hva som står der (for å overdrive litt), blir avgjørende for meg. I hvert fall kommer jeg til å anskaffe Pollestads versjon før jeg går videre.Den er nå bestilt fra Adlibris, min foretrukne bokhandel på nett. Fine priser, rask forsendelse og stort utvalg (norsk, svensk, dansk). Pris for innbundet utgave portofritt tilsendt: kr. 324. Fra Arks nettbokhandel eller Ark butikk ville den kostet kr. 379.

26. januar 2017

Odyssevs

For noen innlegg siden hadde jeg en lenke til et intervju i Aftenposten med Henning Hagerup. Han forteller blant annet hvor mye litteraturen har betydd for ham i vanskelige perioder (og dem har han visst hatt sin rikelige andel av). Om hva han har lest, sier han: "I perioder hvor jeg har vært forferdelig deprimert, har jeg hatt stort utbytte av å lese Karen Blixens fortellinger, jeg setter henne kolossalt høyt. Jeg har fått overveldende mye ut av å lese Homer, Sapfo, Catullus, Shelley, Keats, Platon, Emily Dickinson og Thomas Mann. Og selvfølgelig forfattere som Dante, Shakespeare, Cervantes og Milton, fire av mine aller største yndlinger." 
En slik liste vil selvsagt være høyst individuell. Selv om dette er kjente navn for meg, er det bare et fåtall jeg har lest. Karen Blixen setter jeg også høyt, nå fikk jeg lyst til å lese henne igjen. Thomas Mann liker jeg også. Men det var de tre gamlingene Homer, Sapfo og Catullus som fanget min interesse. Denne typen klassisk litteratur har jeg lest svært lite av. Nå har jeg bestemt meg for å lese Odysseen av Homer. Jeg har prøvd på den noen ganger, men aldri fått den til. Nå tror jeg at jeg kan få noe ut av den. DENNE Wikipedia-artikkelen kan være et greit utgangspunkt

 

25. januar 2017

Mrs. Dalloway

Mrs. Dalloway var siste bok på min leseliste for 2016. HER er en god presentasjon av boka, enten man har lest den eller skal til å gjøre det. Den er hentet via FB-siden Virginia Woolf.

 Førstesiden i utkastet til Mrs. Dalloway, 1924.
‘Mrs Dalloway said she would buy the flowers herself’: The opening page from a manuscript draft of Mrs Dalloway, 1924. - See more at: http://www.bl.uk/20th-century-literature/articles/exploring-consciousness-and-the-modern-an-introduction-to-mrs-dalloway#sthash.IRFTBCB7.z4RsUxvA.dpuf
‘Mrs Dalloway said she would buy the flowers herself’: The opening page from a manuscript draft of Mrs Dalloway, 1924. - See more at: http://www.bl.uk/20th-century-literature/articles/exploring-consciousness-and-the-modern-an-introduction-to-mrs-dalloway#sthash.IRFTBCB7.YwUjzuN8.dpuf
‘Mrs Dalloway said she would buy the flowers herself’: The opening page from a manuscript draft of Mrs Dalloway, 1924. - See more at: http://www.bl.uk/20th-century-literature/articles/exploring-consciousness-and-the-modern-an-introduction-to-mrs-dalloway#sthash.IRFTBCB7.YwUjzuN8.dpuf

24. januar 2017

James Salter

Jeg har tidliger flere ganger skrevet om hvordan bøker "kommer til meg". Forleden dag da jeg var innom biblioteket, lå det en bok på et bord og ba om å bli lest. Det var novellesamlingen Er du her ennå? av James Salter. Det viste seg å være en bok av den typen det er vanskelig å legge fra seg. Norlis nettbokhandel omtaler boken slik:

Er du her ennå? er en fascinerende og urovekkende novellesamling.
Det handler om flammende følelser som holdes tilbake, om fordømmelse, forulemping og bedrag. Salter har virkelig spisset blyanten og berører det store spørsmålet om hvorfor det ofte er slik at vi behandler de vi er aller mest glad i og avhengig av, på måter som i hvert fall leseren av disse novellene vil tenke nøye over - og kanskje bli streifet av en dose skam.

«Livet er et følelsesmessig kaos og ingen portretterer dette kaoset bedre enn James Salter ... Det er vanskelig å velge seg en favorittnovelle i dette kaoset.» --The New York Times Book Review

«Glitrende skrivekunst av en betydningsfull forfatter ... Alle novellene i denne samlingen byr på James Salters utsøkte prosa, talentet han har for elegante skift mellom hvem som betrakter og ytrer og hvordan han, med kun en liten detalj, er i stand til å karakterisere den det gjelder.» -- The Washington Post Book World 


James Salter var et ukjent navn for meg, men det viser seg at han også har to romaner som er oversatt til norsk, Alt som er og Lysår. Og nå ble jeg selvfølgelig nysgjerrig på dem. 
Jeg er generelt ikke særlig glad i amerikansk litteratur (eller amerikansk kultur overhodet). Amerikanske romaner og filmer omgis av et enormt PR-apparat som får alt til å se viktig ut, men det etter min mening bare er oppblåst og brautende. John Irving er et eksempel på det.
Men amerikansk litteratur har en novelletradisjon som jeg synes er fin. Jeg har f.eks. Raymond Carver og Grace Paley i hylla. Novelleforfatterne er mer lavmælte av seg. Noveller er i det hele tatt en fin litterær form.

James Salter var som sagt et ukjent navn for meg. Da han døde i 2015, omtalte Esquire ham som "the greatest writer you've never read". Med andre ord en forfatter som rangeres høyt litterært sett, men som ikke har fått det store offentlige gjennombrudd. Er det ikke "en forfatternes forfatter" man kaller dem? Det er også noe jeg har sans for.

 

Teknisk problem

Jeg har et teknisk problem som arter seg ved at bare et begrenset antall innlegg vises på denne første siden i bloggen. Ved å trykke på lenken "Eldre innnlegg" under det siste innlegget, kommer man videre. Jeg har ikke hatt dette problemet før, men det har begynt å komme nå når jeg legger inn bilder. Jeg har ikke klart å finne ut hvordan det kan løses.

Jeg tror forresten jeg skal slutte å ha de skiftende bildene øverst. De blir veldig dominerende, og det blir dobbelt opp når jeg også presenterer dem i et vanlig innlegg. Så heretter blir det bare det siste, og så finner jeg eventuelt et permanent forsidebilde, slik jeg hadde tidligere. Men bøker i kunsten vil altså fortsatt være et tema. 

Harriet Backer

Harriet Backer (1845-1932): Lesende dame i renessansedrakt, 1878 (i privat eie). Backer er en av de viktigste kvinnelige malere i norsk kunsthistorie og en av ganske få betydelige kvinnelige 1800-tallskunstnere. Hun er kjent for sine interiørmotiver og landskapsbilder. Bildene hennes er detaljrike og formidles med fyldige farger og stemningsfull lyssetting. Harriet Backer var en eldre søster av komponisten og pianisten Agathe Backer-Grøndahl.






23. januar 2017

Kristin Lavransdatter



I Bokmagasinet i Klassekampen sist lørdag leser jeg følgende notis: «... at det amerikanske magasinet Slate priser Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter, og erklærer at Undset burde bli ‘den neste Elena Ferrante’. Undset, som internasjonalt har blitt litt bortglemt, opplever visstnok en ny vår. ‘Hvis HBO leter etter sin neste miniserie, bør de gi Kristin Lavransdatter den skikkelige adapsjonen den fortjener’, skriver Ruth Graham i Slate.»
Jeg har befattet meg en del med Undset her i bloggen (naturlig for en katolikk), blant annet i DETTE innlegget om «Den erotiske blanklinjen» (innlegget om Gregory David Roberts, som jeg sammenligner med, finnes HER).


22. januar 2017

Make America read again

Noe av det siste Barack Obama gjorde som president, var å fortelle om litteraturen som har inspirert og hjulpet ham i de åtte årene. Det kan neppe overraske noen at Donald Trump ikke leser. "Det har jeg aldri gjort. Jeg er alltid travel med å gjøre en masse ting," som han sa til Washington Post i fjor. Strand Bookstore i New York protesterer mot Trump på sin måte.


Bokmagasinet i Klassekampen



Før i tiden abonnerte jeg på litterære tidsskrifter som Vagant og Vinduet. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk mye ut av dem – det virket som om de ble skrevet av unge akademiske litterater for å imponere hverandre. Bokvennen var unntaket. Det var usnobbete og skrev om alle typer litteratur, også klassisk og eldre, på en måte som ga meg utbytte. Bokvennen er nå blitt til BLA (Bokvennen Litterær Avis). Akronymet BLA passer etter min mening godt – det er nå blitt like intetsigende som de andre litterære tidsskriftene. Alene layouten vekker min motstand. Jeg har sluttet å abonnere på det, men får det av en eller annen grunn fortsatt tilsendt. Hva er da tilbake? Hva finnes det av litterære tidsskrifter på norsk i dag som er usnobbete og skrevet for alminnelige litteraturinteresserte mennesker? Svaret er Bokmagasinet i Klassekampen hver lørdag.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...