Ord for dagen

 

Writer's block

Writer's block, så vel i overført som i konkret betydning. Dobbeltbetydningen faller bort ved oversettelse, men denne boken, i form av en blokk, er altså ment som en hjelpende hånd til skrivende mennesker. Uansett hvor man slår opp, vil man finne et forslag, en øvelse, et sitat av en forfatter eller et bilde som kan stimulere kreativiteten. Jeg kjenner en dansk forfatter som har hatt konkret nytte av den.

PS En norsk tittel kunne jo vært "Skriveblokk" ...

Så mange grunner til å lese!

Jeg ble litt sjarmert av dette innlegget til 13 år gamle Vyshnika i Aftenpostens SiD-spalte i dag.

 

Det finnes så mange grunner til å lese

• Vyshnika Ragavan

13 år

Jeg forstår at lesing kan være kjedelig og slitsomt. Det kan være mer fristende å se en serie enn å lese masse ord. Men hvis du tenker deg nøye om, finnes det ingen gode grunner til ikke å lese.

Men det finnes haugevis av gode grunner til å gjøre det. Her er noen av dem.

 Ved å lese vekkes nye spørsmål i hodet som vi aldri har tenkt på. Lesing kan bidra til å øke konsentrasjonsevnen. Det kan også forbedre vokabularet og evnen til å fokusere. Det reduserer stress og holder hjernen aktiv. Man blir en bedre utgave av seg selv når man leser.

Forbedrer hukommelsen

Bøker hjelper med å utvikle språket og ordforrådet vårt. Å kjenne regler og grammatikk i eget språk kan gjøre det enklere å lære et fremmedspråk. Undersøkelser viser også at barn som leser, snakker bedre og har større ordforråd. De vil til og med ikke være så redd for å åpne seg for andre fremmede.

 Det er også mye kunnskap i bøkene. Bøker kan lære oss etikk, og de lar oss fundere på hva som er rett og kalt. Vi kan også lese om historie, geografi og naturvitenskap.

Visste du at lesing også kan forbedre hukommelsen vår? Nye bilder og minner som skapes i hodet mens du leser, danner nye koblinger som du sjelden vil glemme. Hvis du forbedrer hukommelsen din, vil du få store fordeler i fremtiden din. Du får bruk for dette i dagliglivet også.

Hvordan øke lesegleden din

 Det finnes så mange gode grunner til å lese bøker, men ungdom leser fortsatt lite. Men fortsatt leser ungdommer mindre. Én av fire unge gidder bare ikke å lese bøker. Og så mange som 74 prosent av unge mellom 15 år og 25 år leser under fem bøker i ÅRET!

 Så jeg vil gjerne gi noen tips til hvordan man kan øke lesegleden sin.

 Tips:

     Les som du vil: Er du mer glad i bøker på skjerm, les på nett.

    Synes du det er bedre å høre andre lese, hør på lydbøker.

    Snakk med andre om boken du har lest.

    Les høyt for deg selv eller for andre.

    Det er ikke alltid du må lese lange romaner. Tegneserier er også lov.

    Dra ofte på biblioteket.

    Ha alltid med en bok når du er på tur.

 

Au revoir nos chers amis

Hjemmelagd pizza og film er fast rutine på lørdag. I mange lørdager nå har filmen vært erstattet av den franske Netflix-serien "Dix pour cent", eller "Ring min agent" som den heter på norsk. Nå sist lørdag forlot staben i skuespilleragenturet ASK (akronym for Agence Samuel Kerr) kontorlokalene for siste gang. Her ser vi dem på bildet, fra venstre Andréa (Camille Cotin), Noémie (Laure Calamy), Mathias (Thibault de Montalembert), Stéfi (Sofia Leprince), Arlette (Liliane Rovère), Gabriel (Grégory Montel), Camille (Fanny Sidney) og Hervé (Nicolas Maury). For en fin gjeng.

En herlig velskrevet og velspilt serie, fri for vold og elendighet, men med fengslende og spennende mellommenneskelige relasjoner. Kjente franske skuespillere har hatt gjesteroller, i siste episode var det Jean Reno, som mange norske seere antagelig særlig forbinder med den engelsktalende Besson-filmen "Léon" fra 1994, som også var Natalie Portmans filmdebut.  

Herlig har det også vært å høre så mye fransk dagligtale. Min tilegnelse av det franske språk skrider langsomt fremover, men jeg har da skjønt mye av det som sies i serien, også en og annen oversettertabbe, som f.eks. når julenissen i begynnelsen av siste episode klager over at det er varmt i studioet og sier at "det er hundre grader her inne", så sier han på fransk "quarante degrés", altså førti grader. Kanskje oversetteren har syntes at det var bedre idiomatisk norsk å overdrive skikkelig, hva vet jeg. Men serien som sådan virker godt oversatt. 

Men nå er det altså slutt.

Jeg blir glad for kommentarer

Jeg har altså begynt å blogge igjen, etter over tre års pause. Det har jeg  kommentert i et tidligere innlegg. Mange av mine gamle lesere har sikkert falt av i løpet av fraværet. Jeg har meddelt på FB og Instagram at jeg er i gang igjen. Etter at jeg tok fatt igjen, har det nesten ikke kommet en eneste kommentar. Jeg skulle gjerne sett flere kommentarer til innleggene. Men jeg kunne også godt tenke meg noen kommentarer til bloggen som sådag, hva folk synes om den, hva som er godt eller dårlig, om den har noe særpreg, hvem som følger denne bloggen og hvorfor, etc. Jeg har inntrykk av at de fleste bokbloggere leker anmeldere. Mitt program er imidlertid å skrive om min egen lesing og mitt eget forhold til bøker generelt (litt om film og serier blir det nok også). Når jeg skriver om bøker jeg leser, er det altså ikke ment som anmeldelser, jeg forteller bare hva jeg helt subjektivt synes, hva de har betydd eller ikke betydd for meg. Profesjonelle anmeldelser krever kunnskap jeg ikke har. Jeg leser heller ikke det som de fleste andre leser; jeg følger min egen lyst og intuisjon, og det kan godt hende at noen synes jeg har en sær smak. Bøker på bestselgerlisten, bøker som debatteres i mediene, vil i svært liten grad bli omtalt her. Knausgård og Murakami for eksempel, er helt uinteressante for meg. Jeg kan ha sære leseinteresser og sær humor. Det var litt produktinformasjon. Men altså, kommenter gjerne. Det blir jeg glad for.
 

No vaccines for this

 

Litt mer om smussomslag

Smussomslaget skal gi et inntrykk av boka, være en forsmak på innholdet, en aperitif som skal angi stemningen. Selve permen forteller jo ingenting. For meg er smussomslaget rett og slett en del av boka. Her er omslaget til Simone de Beauvoirs posthumt utgitte bok "De uadskillelige", som kom på norsk i år. Jeg har også et innlegg om den litt nedenfor, i forbindelse med at jeg bidro en smule til oversettelsen. 

Når vi ser en interessant bok i bokhandelen, en innbundet sådan, er det smussomslaget som fanger oppmerksomheten. Først forsiden, selvsagt, men så snur vi boka og leser baksideteksten. Den er leserens første møte med innholdet i boka. Baksideteksten enten øker eller minsker lysten til å kjøpe boka. Helst det første, selvsagt, sett med forlagets øyne, men å skrive en god baksidetekst er en kunst. Å lage et godt omslag er like selvsagt også en kunst. Omslaget på "De uadskillelige" er laget av Johanne Hjorthol, en meget dyktig designer som jobber mye med bøker. Hvem som ha laget omslaget står som regel oppgitt på den såkalte kolofonsiden helt fremst, der det står en rekke tekniske faktaopplysninger som originaltittel (hvis det er en oversatt bok), copyright, hvor den er trykket, ISBN-nummer etc. 

Forsiden på dette omslaget viser enkel fotomontasje bestående av utsnitt av to svarthvite kvinneportretter som angir tonen i boka, både handling og tidsepoke. Når vi leser baksideteksten, får vi vite følgende (utdrag): De uadskillelige handler om den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to "veloppdragne" og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og vil lukke dem inne i rollen som hustru og mor. Teksten skildrer erfaringene som ligger til grunn for den feministiske filosofens opprør og verk [dvs. forfatteren, Simone de Beauvoir] - hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de konforme, senere grunnlaget for En ung pikes erindringer. 

Miljøet er et velstående, konservativt fransk borgerskap, og tiden er 1920-årene. Jeg leser denne boka nå, det er en likefrem og enkel men samtidig gripende og fengslende beretning. Kan absolutt anbefales. 

 

 

Smussomslaget

Hvor viktig er smussomslaget, det vil si det papiromslaget som er utenpå selve permen på en innbundet bok? Etter min mening er det et veldig viktig element i bokas helhet. Et helt og pent smussomslag blir som regel fremhevet av antikvariater og hever bokas verdi. Det finnes visst også dem som samler på omslag av bestemte kunstnere - mange kjente kunstnere har nemlig laget smussomslag. Som eksempel viser jeg denne boka av Graham Greene, utgitt i 1956, med smussomslag av den kjente tegneren og illustratøren Ulf Aas, særlig kjent som avistegner i Aftenposten gjennom mange tiår. Signaturen ses nederst i venstre hjørne.

En annen ting med smussomslag er at de ofte inneholder mange opplysninger om boka, som i dette tilfellet et interessant tidsbilde fra da Graham Greene var på høydepunktet av sin karriere. 

For å bevare smussomslaget pleier jeg å ta det av og legge det til side når jeg leser en bok. Noen lar det være på og bruker innbrettene på smussomslaget som bokmerker. Dette ødelegger den opprinnelige falsingen av smussomslaget og gjør det "slapt i fisken" så det ikke slutter fast om boka. 

Kjent fenomen

 

The Durrells

 NRK TV sender nå den britiske serien «Familien Durrells greske eventyr» (originaltittel: «The Durrells»), om den økonomisk vanskeligstilte Louisa fra Bournemouth som tar med seg sine fire barn til den greske øya Korfu i 1930-årene i håp om å skape seg et bedre liv der. Bortsett fra et sjarmerende persongalleri og en som alltid i britiske produksjoner troverdig tidskoloritt, synes jeg personlig at serien er malt med litt for bred pensel. Men god underholdning er den.

NRKs programverter uttaler konsekvent tittelen feil fordi de uttaler navnet «Durrell» feil, nemlig med trykket på andre stavelse (som i «Torell»). Trykket skal selvsagt ligge på første stavelse (som i «Hansen»). Den feile uttalen av navnet virker besynderlig, siden dette er en av Englands mest kjente familier og dermed et navn som det burde tilhøre allmenndannelsen å kjenne til. To av barna i familien ble nemlig verdensberømte – den aspirerende forfatteren Larry er identisk med den senere diplomaten og verdenskjente forfatteren Lawrence Durrell, især kjent for «Alexandria-kvartetten», og den natur- og dyreinteresserte Gerry er identisk med den senere likeså verdensberømte naturforskeren, forfatteren og TV-personligheten Gerald Durrell. Serien er basert på sistnevntes barndomserindinger, The Corfu Trilogy, så vidt jeg har kunnet finne ut ikke oversatt til norsk. Begge er representert i mitt bibliotek.

Hva så med de to andre barna, den våpenglade Leslie og den noe sære Margo, den eneste jenta i flokken? Leslie endte, etter en noe omflakkende tilværelse, opp som hotellportier på et fornemt London-hotell. Margo (Margaret) drev et pensjonat i Bournemouth og skrev selvbiografien «Whatever happened to Margo?», som ble utgitt etter hennes død.

Både Lawrence Durrell og Gerald Durrell er representert i mitt bibliotek, som man ser.

Skuffelse

 Jeg har i tidligere innlegg skrevet en del om den engelske humorklassikeren "Tre mann i en båt", som jeg, og mange med meg, anser som verdens morsomste bok. Den har vært i kontinuerlig salg siden den ble utgitt i 1889. Jeg har flere eksemplarer av denne boken, blant annet en engelsk førsteutgave. Da jeg hadde flyttet til Danmark, oppdaget jeg en dansk oversettelse som var illustrert av Storm P. To av mine største humoristiske forbilder - Jerome Klapka Jerome og Robert Storm Petersen i samme bok! Det var nesten for godt til å være sant. Boken ble innkjøpt fra et antikvariat - og var en gedigen skuffelse. Allerede omslaget var fullstendig feil. Rødt og svart kan være en effektfull fargekombinasjon, men ingenting ved denne forsiden angir stemningen og atmosfæren i boken, verken fargene, den groteske skriften eller illustrasjonen. Man føler seg mer hensatt til Mississippi enn til Themsen. Bedre blir det ikke inni, de relativt få illustrasjonene, ingen av dem helsides, formidler så lite av stemningen i boken at det er til å grine av. Fullstendig bom fra Storm P. og Carit Andersens Forlag..

 

 

Den andre

 

 

Den andre danske utgaven jeg har av "Tre mann i en båt", er Lademanns, i serien Klassikerbiblioteket, illustrert av Bent Eskestad, med etterskrift at Henrik V. Ringsted og oversatt av Mogens Boisen. Sistnevnte et kjent navn for norske lesere fordi vi i Norge lenge måtte klare oss med hans danske oversettelse av "Ulysses", før den omsider ble oversatt til norsk. 

Denne danske versjonen av "Tre mann i en båt" yter originalen adskillig større rettferdighet. Dog skulle jeg gjerne ha sett at også denne versjonen hadde brukt pluralformen "mand" i tittelen.