Lesende, naken dame

Lesende, nakne damer er et populært tema i billedkunsten. For min del har jeg aldri opplevd akkurat denne kombinasjonen - de nakne damene jeg har kjent, har vært opptatt med helt andre ting, og de lesende damene jeg har kjent, har ikke vært nakne.
Dette bildet kjøpte jeg i en brukthandel i Oslo for mange år siden, og siden har det prydet veggen på kontoret mitt. Jeg har aldri visst noe om det, men siden jeg nå har begynt å ha mer kunst her i bloggen, det vil si kunst hvor bøker og lesing spiller en sentral rolle, og i den forbindelse har begynt å frekventere nettsteder hvor jeg kan finne slike bilder, kom jeg nylig over dette for meg så velkjente bildet. Det viser seg at det er malt av den skotske maleren sir William Russell Flint (1880-1619), og det har tittelen Janelle and the Volume of Treasures. Malt i 1960.

"Work shows a graceful young woman reclining as she reads and leafs through the pages examining the illustrations of a great book against light gray and charcoal draperies. Exquisite brushwork and dramatic composition make for a fine and delicate figural work."

Vel, jeg har alltid syntes at damens lesestilling virker ukomfortabel, nærsynt virker hun også, og anatomien virker noe underlig i underkroppen. Jeg gjengir en bedre avbildning nedenfor, hentet fra nettet:

Godt ord igjen

Shelley Thayer Layton: The Library Window

Ingen bøker endrar alt, men nokre endrar deg.

Helge Torvund

Ord for dagen

Ord for dagen

Dei første bøkene eg fekk i julegåve som barn. Innbunden glede!

Helge Torvund 

"Portrett av hans barnebarn" av Arkadij Plastov (1893-1972).

Ord for dagen

 

"Skrinet med det rare i" - det skrinet opnar du når du opnar ei god bok.

Helge Torvund 

Da Edith Sitwell møtte Marilyn Monroe

Foto: George Silk for LIFE i 1953.

 “On the occasion of our meeting she wore a green dress and, with her yellow hair, looked like a daffodil. She was very quiet, and had great natural dignity, I cannot imagine anyone who knew her trying to take a liberty with her and she was extremely intelligent. She was also exceedingly sensitive. In repose her face was at moments strangely, prophetically tragic, like the face of a beautiful ghost. A little Spring ghost, an innocent fertility daemon, the vegetation spirit that was Ophelia. We talked mainly, as far as I remember, about Rudolf Steiner, whose works she had just been reading. I told her stories about Helen Rootham’s unfortunate Steiner phase, when I had been compelled to witness what I believe was known as a Nature Dance, something uniting one, I expect, with Mother Earth, in which ladies of only too certain an age galloped with large bare dusty feet over an uncarpeted floor. I am afraid that Miss Monroe and I could not resist laughing about it.”

Edith Sitwell om møtet med Marilyn Monroe

Om bakgrunnen for dette møtet finner du HER.
Og hvis du ikke vet hvem Edith Sitwell var, så les HER.

En av mine yndlingsbøker, en slitt Penguin-utgave av Edith Sitwells English Eccentrics, med et av Cecil Beatons portretter av henne på forsiden. Sitwell var selv kjent som en eksentriker.

Evig din

En av de mest kjente åpningssetningene i verdenslitteraturen, er fra Tolstojs Anna Karenina: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.» Det er kanskje ikke helt riktig, ifølge den amerikanske professoren John Gottman, som har forsket for å finne ut hva som må til for at et forhold skal vare. Hans bok Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold kommer nå på norsk. Ifølge ham er lykkelige par grunnleggende veldig gode mot hverandre og aksepterende når det gjelder kritikk. De har evnen til å le sammen.
Men ulykkelige par har også mange fellestrekk, motsatt av hva Tolstoj påsto. De er mer på offensiven og foraktfulle overfor hverandre. Konfliktnivået har lett for å eskalere når de snakker sammen. Par i ulykkelige forhold har en tendens til å se etter feil hos hverandre, kanskje fordi de egentlig har det dårlig med seg selv, og så søker årsaken utenfor seg selv i stedet for å gå i seg selv.
Dette var bare noen hovedtrekk, det står en artikkel om dette i A-magasinet denne uken.
Poenget mitt var egentlig at selv om det er mye menneskekunnskap og livsvisdom i litteraturen, har forfatterne altså ikke alltid rett.
Artikkelen i A-magasinet finner du HER, men jeg vet ikke om den er tilgjengelig bare for abonnenter.

Just kidding ...

En misforståelse

"Hun trodde nemlig at hun var døende, mens hun i virkeligheten bare led av erotisk underernæring."


Så galt kan det altså gå når man feiltolker kroppens og sjelens signaler. En nokså tids- og kulturbestemt feiltolkning får vi tro, jeg har liksom vanskelig for å tro at den samme misforståelsen kunne oppstå i dag. Det var en kjent forfatter som sa det, André Maurois (1885--1967), om en annen kjent forfatter, George Sand (1804--76), alias Aurore Dupin. En høyst usedvanlig kvinne i sin tid, en begavet og produktiv forfatter i en omgangskrets som telte 1800-tallets ledende kulturpersonligheter i Frankrike, og ikke minst den kvinnelige hovedpersonen i flere oppsiktsvekkende kjærlighetshistorier, bl.a. annet med komponisten Frédéric Chopin og dikteren Alfred de Musset.

(Dette innlegget er en reprise fra 2007)

Dagens Musil

For det unngikk ham [Diotimas ektemann, ekspedisjonssjef Hans Tuzzi] ikke at Diotimas undertøy hadde gjort fremskritt henimot et visst mondent lettsinn. Hun hadde jo bestandig kledd seg med omhu og omtanke, siden hennes sosiale stilling både krevde at hun var elegant og at hun ikke konkurrerte med aristokratiets damer, men innenfor det lingeri-spektrum som lå mellom ærbar uslitelighet og lystenhetens spindelvev, gjorde hun nå innrømmelser til skjønnheten som hun før ville ha betegnet som uforenlige med en intelligent kvinnes verdighet.

Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg

Enda en god grunn til å lese

Ifølge en undersøkelse fra Yale University, kan lesing øke livslengden. Les mer HER.

Ord for dagen

If a poem hasn’t ripped apart your soul; 

you haven’t experienced poetry.

 Edgar Allan Poe

Om Mannen uten egenskaper

Handlingen i Mannen uten egenskaper er lagt til Wien i tiden like før den første verdenskrig. Det gamle dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn var både keiserlig og kongelig, og av disse to k'ene skapte Musil betegnelsen Kakanien, den operetteaktige staten der handlingen finner sted.

Ulrich, hovedpersonen, er en "mann uten egenskaper". Dette innebærer ikke at han er en pregløs personlighet. Tvertimot søker han et slags egenskapenes mangfold, som ikke skal tilstivne i noe ferdig fiksert - og begrenset - personlighetsregister, men holdes levende som en rikdom av muligheter. Ulrich forblir et levende speil, som reflekterer alle fasetter av et mildt sagt broket tidsbilde.

Mannen uten egenskaper er et meget sammensatt verk, som avspeiler vår kulturs oppløsning, dens mangel på enhet og felles verdinormer.
Samtidig kjennetegnes boken av en fin ironi. Antagelig ingen andre dokumenter fra tiden før utbruddet av første verdenskrig viser oss med hvilken nødvendighet ragnarokk måtte bryte ut.
Mannen uten egenskaper er en mangebunnet nåtidsklassiker, men er alt annet enn vanskelig tilgjengelig, takket være forfatterens klare og uhyre elegante stil.

Kilde: Innbrettstekst på Solum Forlags norske utgave av Mannen uten egenskaper (1991)

Wikipedia om Robert Musil HER. 

Forfatterens "klare og uhyre elegante stil" har fått kongenial norsk språkdrakt av Ole Michael Selberg.

Diotima

Den kvinnelige hovedpersonen i Mannen uten egenskaper heter Diotima. Det er et navn som neppe er tilfeldig valgt. Jeg fant ingen leksigrafiske opplysninger om navnet på norsk (bare en indirekte referanse i SNL), så jeg måtte til DENNE artikkelen i engelske Wikipedia.

"Din kusine," sa han og løftet vinglasset, "er den mest beundringsverdige kvinne jeg kjenner. Man sier med rette at hun er en ny Diotima. Jeg har aldri sett maken. Du skjønner, min kone - ja, du kjenner henne ikke - jeg kan på ingen måte klage, og barn har vi også; men en kvinne som Diotima er nå noe helt annet! På mottagelser stiller jeg meg ofte bak henne: En imponerende kvinnelig frodighet! Og fortil snakker hun samtidig så lærd med en eller annen sivilist at jeg helst ville tatt notater! Og ekspedisjonssjefen hun er gift med, aner ikke hva han har i henne."
General Stumm von Bordwehr til Ulrich (mannen uten egenskaper og Diotimas fetter) 

Dagens Musil-sitat

 

"Når Diotima satte seg ned for å lese i sine bøker, strøk hun håret vekk fra pannen, hvilket gav henne et logisk utseende, og hun leste med ansvarsbevissthet, idet hun av det hun kalte kultur, bestrebet seg på å danne seg et hjelpemiddel i den ikke helt lette sosiale situasjon hvori hun befant seg."

 Robert Musil: Mannen uten egenskaper

Meanwhile, in Luxembourg

Raslingen i silke ...

"I damenes store kjole med dens rysjer, puffer, klokker, falbelader, kniplinger og legg hadde de skapt seg en overflate som var fem ganger så stor som den opprinnelige, og som dannet en folderik, vanskelig tilgjengelig kalk, ladet med erotisk spenning, hvis indre skjulte det smale hvite dyret, som på denne måten nødet til efterstrebelse og gjorde seg forskrekkelig attråverdig." 

Robert Musil: Mannen uten egenskaper 
Lord Frederic Leighton: The Painter's Honeymoon (1864) 

Viktig påminnelse

Taktil lesing

Hendene kan hugse tyngda og papirkvaliteten til historia du las.

     Helge Torvund

“Portrait of Lucrezia Panciatichi” (detalj) 1545. Agnolo di Cosimo.

(Og igjen anbefaler jeg Helge Torvunds FB-side, med alle sine herlige, boklige sitater og illustrasjoner)